Skiftevalget

Dette er den viktigste beslutningen i hele arveprosessen. Innen 60 dager fra dødsfallet må dere velge hvordan boet skal gjøres opp — og sende den beslutningen til tingretten. Ta deg tid til å skaffe god oversikt før du bestemmer deg.

Når brevet fra tingretten ankommer — vanligvis i løpet av to til fire uker etter dødsfallet — er det startskuddet for beslutningsperioden for skifteformen. Oppgaven nå er å skaffe nok oversikt over boets økonomi til å ta et gjennomtenkt valg, og å sende inn det valget innen 60-dagersfristen.

Rekkefølgen her er viktig. Følg trinnene nedenfor.

Tingretten sender automatisk brev til alle registrerte arvinger basert på opplysninger i Folkeregisteret. Brevet forklarer de tre alternativene for oppgjør og minner om fristen. Les det grundig og ta vare på det — det er utgangspunktet ditt for alt som følger. Har brevet ikke kommet innen fire uker etter dødsfallet, ta kontakt med nærmeste tingrett direkte.

2. Skaff oversikt over formue og gjeld

Du trenger ikke en fullstendig og endelig inventarliste på dette stadiet — det kommer senere, når skifteattesten er utstedt. For nå trenger du nok informasjon til å besvare ett sentralt spørsmål: eier boet mer enn det skylder? Nyttige steg er å sjekke gjeldsregisteret.no for forbruksgjeld, kontakte bankene for saldooversikt, og sjekke tinglysingsregisteret for eventuelle panteheftelser på eiendom. Vær særlig oppmerksom på gjeld som kanskje ikke er åpenbar, som kausjonsansvar eller uoppgjorte skattekrav.

Et nyttig verktøy i denne fasen er formuesfullmakt. Dette er et dokument tingretten kan utstede til en arving kort etter dødsfallet — altså lenge før skifteattesten foreligger. Med formuesfullmakten kan du innhente avdødes siste skattemelding og hente inn informasjon om bankinnskudd og gjeld fra finansinstitusjoner. Ta kontakt med tingretten der avdøde bodde for å be om dette.

3. Publiser proklama hvis det er usikkerhet

Dersom du er usikker på om avdøde hadde mer gjeld enn verdier, bør du be tingretten utstede et proklama før du vurderer å overta boet til privat skifte. Et proklama trykkes i Norsk Lysingsblad og gir kreditorer seks uker til å melde sine krav mot boet. Rekkefølgen her er avgjørende: du bør vente til hele seksukersfristen er utløpt før du signerer for privat skifte. I det øyeblikket du signerer, påtar du deg personlig ansvar for all boets gjeld — inkludert gjeld du ikke visste om. Lar du de seks ukene gå, har du full oversikt og et trygt grunnlag for beslutningen.

4. Velg skifteform — den viktigste beslutningen

Privat skifte er det vanligste valget. Arvingene håndterer oppgjøret selv, og minst én arving påtar seg personlig ansvar for all gjeld boet har. Det er raskere og billigere enn alternativene, men forutsetter at dere er trygge på at boet er solvent. Merk ett viktig unntak: dersom boets samlede eiendeler er verdt mindre enn 3 G (tre ganger folketrygdens grunnbeløp), er arvingenes ansvar begrenset til verdien av eiendelene — de kan altså ikke bli satt i gjeld utover det boet faktisk er verdt. Er eiendelene verdt 3 G eller mer, gjelder fullt personlig ansvar for all gjeld.

Offentlig skifte betyr at tingretten overtar styringen av oppgjøret. Boet dekker kostnadene, som kan bli betydelige. Dette er riktig valg dersom arvingene er uenige, gjeldssituasjonen er uklar, eller ingen ønsker å påta seg personlig ansvar.

Uskifte er et alternativ for gjenlevende ektefelle eller samboer med felles barn. Gjenlevende overtar fellesboet uten at arveoppgjøret gjennomføres nå — barnas arv utsettes. For samboere gjelder uskifte kun om de har, har hatt eller venter felles barn. Da gjelder det felles bolig, bil, felles fritidseiendom og vanlig innbo. Har avdøde barn fra et tidligere forhold, må disse gi skriftlig samtykke.

5. Send inn erklæringen innen fristen

Når dere har tatt beslutningen, sender dere inn den formelle erklæringen til tingretten. Fristen er 60 dager fra dødsdatoen. Gjør dere ingenting innen fristen, kan tingretten overta boet som et offentlig skifte — med de kostnadene det medfører. Skjema og veiledning finnes på domstol.no.

Mens dere arbeider med skiftebeslutningen er det lurt å undersøke om gjenlevende kan ha krav på omstillingsstønad fra NAV eller etterlattepensjon. Barn under 20 år kan ha krav på barnepensjon. For tjenestepensjoner bør du kontakte den aktuelle pensjonsleverandøren direkte — mens Statens pensjonskasse varsles automatisk via Folkeregisteret, gjelder ikke dette private tjenestepensjoner. Det er også lurt å følge opp med forsikringsselskaper du varslet tidligere, for å bekrefte at krav om livsforsikring eller gruppelivsforsikring er under behandling. Et nyttig startpunkt for pensjonsoversikt er norskpensjon.no.

Dersom avdøde eide eiendom

Det er nyttig å avklare status på eventuell eiendom — sjekke om det er panteheftelser, sameieforhold, eller om konsesjonsloven kan gjelde. Beslutninger om å selge eller beholde eiendom tas senere, men å ha denne informasjonen nå er til hjelp for selve skiftebeslutningen.

Dersom avdøde hadde næringsvirksomhet

Drev avdøde et enkeltpersonforetak (ENK) eller eide aksjer i et selskap (AS), inngår disse eiendelene i boet. For et enkeltpersonforetak må du planlegge avvikling eller overdragelse av virksomheten. For AS-aksjer bør du sjekke om aksjonæravtalen inneholder forkjøpsretter eller krav om samtykke fra øvrige eiere. Det er nyttig å begynne å kartlegge dette nå, da prosessen kan ta tid. Er du usikker, ta kontakt med en regnskapsfører eller advokat med erfaring fra næringsrett.

Avhengig av svarene du oppga i begynnelsen av prosessen kan sjekklisten din inneholde ytterligere oppgaver i denne fasen. Dette kan for eksempel gjelde beregning av gjenlevende ektefelles boslodd ved felleseie, innhenting av skriftlig samtykke fra særkullsbarn ved uskifte, eller kontakt med statsforvalteren om vergemål for mindreårige arvinger. Sjekklisten din vil vise de oppgavene som er relevante for din situasjon.